- Ein httur, sum hvar kvinnum
Fjra greinin samrurini vi kvinnur politikki var um Ingunn W. Olsen Vestmanna og var prenta Dimmaltting 10. november. Greinin eftir Katrin Petersen, journalist, er endurprenta her:

Einafer var ein bygd, sum ongan trupulleika hevi at fa kvinnur upp politikk. Har hvdu tey nevniliga funni ein arbeismta, sum fekk kvinnur at siga ja til at stilla upp og tr vru eisini valdar! r eru 20 r sani, at kvinnurnar tku seg saman og tku vi valdinum Vestmanna.

Hon kemur til eina niurstu dagin fyri evstamark hj hesari greinini.
J. Kvinnulistar mugu aftur breddan. Og eg haldi avgjrt, at okkara arbeishttur hevi rigga dag. Ennt betri!
Sani tann dagin, eg ringdi at bija um eina samru, hevur Ingunn W. Olsen prta vi ngv flk. Tann dagin helt hon, at kanska var tin farin fr kvinnulistum. Vali morgin er fyrsta vali sani 1988, at ongin kvinnulisti er Vestmanna. Kvinnur eru rum listum, og Ingunn W. Olsen var farin at halda, at ta kanska var lka frgt. Men nei. Hon er komin til sna niurstu. Mtin, tr brktu fyri 20 rum sani, t tr kollveltu kommunustri, er gur enn. Betri, ennt.

Ein borgararttur at virka
Samra okkara gongur fyri seg heima hj Ingunn. tsni er oman keiina. Og oman eitt frystihs, marghttliga lita, bl- og hvtrput. Eitt skrmsl, sum lkist buksunum hj Obelix! heldur Ingunn W. Olsen, og metir, at hevi bygdarri havt fleiri kvinnur, hevi slkt ikki veri gtiki. Heilt einfalt ikki ng pent. Ingunn W. Olsen hevur seinastu 20 rini veri ein av dnastu kvinnunum kommunalpolitikki men er t aldrin uppstilla.
- Eg kundi ikki hugsa mr at siti bygdarrnum. Fyri meg sr ta moy-hamrandi interessant t at sita har. Men fyri t vil eg fegin virka samfelagi og gera naka fyri stai, eg bgvi !
Andsgnin er har fr fyrsta minutti av samruni. Tey, sum vanliga siga seg fegin vilja virka samfelagi eru tey, sum stilla upp til val. Men Ingunn W. Olsen sr onga orsk til, at tingini skulu hanga soleiis saman.
- Ta er ein borgararttur at sleppa at tala at at royna at virka. Alt ov ofta verur hetta her sagt So kanst t bara sjlv fara upp politikk!, t t finst at onkrum. Men ta er ikki ta, eg vil.
Hon hevur havt hesa stuna 20 r minst. Og ein htt er hetta grundarsteinin undir sguni um, hvussu vestmannakonur fru upp kommunalpolitikk. Kanska er hetta ikki einasta uppskriftin men hesin htturin, vit her hoyra um, var royndur Vestmanna 1988. Og hann dugdi.

Menninir bygdu keiir og vegir
Ingunn W. Olsen var stutt sani flutt heim r Keypmannahavn. At flyta aftur til Vestmanna kendist rtt. Har er vtt til veggja, sum hon sigur. Her ntist ikki llum at vera eins. Hon flutti inn gamla handilin hj abba snum, sum stendur oman mti keiini. Hetta var 80-runum, og keiin gjrdist ein strri og strri partur av tsninum hj Ingunn og hj llum vestmenningum.
- Bygdarri hugsai bara um vegir og betong.
Og so gjrdu Ingunn W. Olsen og arar samsintar av, at her skuldu kvinnur framat at seta nggja dagsskr. Trggjar teirra hvdu veri Keypmannahavn, og arbeishttir haani vru n nttir at inna verki Vestmanna. Forrestin tlai ongin teirra sjlv at stilla upp. Ikki minst fyri at vsa, at ta var loyvt at hava politiskan huga uttan at hava ein politikara bkinum.
- Vit hvdu allar veri uppi grasrtaarbeii Keypmannahavn. Kvinnupolitikki og felagsskapum vinstravonginum. Ein ltil stegur er samrustreyminum, og ein yvirskrift fer sgd gjgnum luftina - Marx-Leninistar strdu Vestmanna! - men dettur glv. Tann reya kollveltingin kom ikki heim vi r Keypmannahavn. Men ta gjrdi mtin at skipa felagsarbeii.
Vit kallau so inn til fund sklanum, og vit vru pra bilsnar av at sggja, hvussu ngv flk mtti. Og ikki bara konuflk menn komu eisini, fortelur Ingunn W. Olsen.

Positivir vestmenningar
eldri frgreiingum kann lesast, at 73 flk mttu fundi 20. oktober 1988. Kvinnurnar, sum skipau fyri, hvdu btt seg smar blkar. Ein legi fram um sosiala ki. Ein um vinnulvi. Ein um planlegging, og ein um umhvrvi og trivna. Ta fyrsta, flk fekk at vita, var t, at hesir nggju tankar skuldu frast t lvi av kvinnum. Ongir menn skuldu listan. Ingunn W. Olsen minnist fundin sum positivan allan vegin gjgnum. Tey, sum mtt vru, vildu ll, at kommunan broytti ks.
Hetta var j eisini byrjanin av krepputini. ll su, at minni var til av pengum, og summi vru farin fallitt. Man var bangin.

Fyrst valskr so uppstilling
Fundarflki slapp ikki at vera sitandi hendur favn. T kvinnurnar hvdu lagt fram, blivu ll 73 koyrd blkar ymsum sklastovum og biin um at kjakast um hvr stt av hesum evnunum ein hlvan tma. Og so var aftur framlga hesa fer legi hvr blkur fram ta, sum tosa hevi veri um sklastovunum, og hevi eisini uppskot til, hvrjar kvinnur skuldu stillast upp
- Nakrar far sgdu ja beinanvegin, ngvar sgdu nei, og summar vildu hugsa um ta.
Eina viku seinni var ein valskr gjrd burtur r t, sum var komi fram kjakfundinum sklanum. Ovarlaga stu fggjarstring, eldrarkt og barnaansing. uppstillingarfundinum 27. oktober var listin gjrdur.
- Vit hvdu gjrt ein stillaralista at hava vi fundin. Har vru flest menn . Hetta elvdi til naka av kjaki, men hann var gkendur.

Avgerandi stuulsblkar
Tr, sum stillau upp, vru ikki ll manningin, sum skuldi broyta Vestmanna. Tr vru umbo fyri tey, sum vildu broytingar. Valskrin var gjrd felag, og valevni vru funnin felag. Tr valdu vru talurr, men hvdu eitt tkiligt bakland at tosa vi um ll ml, sum komu fyri bygdarrnum. Hetta vru stuulsblkarnir. Ein var fyri umhvrvi, ein annar fyri barnaansing og so framvegis. Fyri fleiri valevni vru hesir blkar neti, sum var avgerandi fyri, at tr jttau at stilla upp.
Ta var so tlanin, at tr, sum vit fingu inn, skuldu rfra seg vi stuulsblkarnar regluliga, og t teirra ki komu fyri bygdarrsfundi. Ta gjrdu tr eisini. Fyrstu longu tina vru vit saman minst eina fer um vikuna. Serliga Maria (Hansen, red.) var trgv mti hesari skipanini ll rini, sigur Ingunn.
Maria Hansen var sjlv trija vald valinum 1988. Hinar bar vru Heidi Petersen, seinni lgtingslimur, og Ann Andreasen. Maria Hansen var vald til forkvinnu bygdarrnum. Ta var t sjlvsagt at royna aftur 1992.
- T st ikki at fa kvinnur upp listan.

Ta var ikki so mystiskt
Arbeishtturin, vi kjakfundi, sum gjrdi rafestingar og valdi valevni, og vi stuulsblkum at venda mlunum vi gjgnum alla setuna, hvai kvinnum. Ingunn W. Olsen sigur soleiis um, hv hon heldur at kvinnur n sgdu ja at vera vi politikki.
Tr sgdu ja, t tr dugdu at sggja, at politikkur er ikki naka mystiskt og yvirskoiligt. Um ein ger, sum vit gjrdu okkara uppleggi, strukturerar, leggur dent vs ting, arbeiir ta gjgnum, soleiis at mann hevur argumentini, so er ta einfalt. Politikkur verur ofta fata sum naka nrmast metafysiskt! Naka, sum kemur r erva, sum vit ikki kunnu gera naka vi. Men t mann so fr naka av innliti , hvat politikkur veruleikanum er - ella kann vara - so hugsar mann, at hatta kann eg sjlvandi eisini klra.

Kvinnum dmar ikki at lova ov ngv
Ingunn W. Olsen heldur, at kynsmunur er , hvat eggjar til og hvat styggir flk fr at stilla upp.
- Kvinnur hugsa, at politikki vera ov ngv lyfti, sum mann ikki veit, um mann kann halda. Ov ngv or og ov ltil handling. Vit kvinnur eru bangnar fyri at hanga upp ta, sum vit hava sagt, at vit tla at gera. Og ta er eitt sunnheitstekin, haldi eg. Menn hugsa: Okey, hatta segi eg t, men soleiis er stan ikki n, og um onkur spyr, so burturforklri eg bara ella avvsi, heldur Ingunn W. Olsen.
Hon heldur, at valdi sjlvt virkar dragandi upp menn. Men ikki upp kvinnur. Og er kanska sjlv eitt gott dmi um hetta. sgubkunum fer Maria Hansen at standa sum fyrsti kvinnuligi borgarstjrin, og Heidi Petersen fer at standa sum lgtingslimur, sprottin av Kvinnulistanum Vestmanna. Ingunn W. Olsen hevur onki heiti. Ongan politiskan vara.
Eg kann laa mr so ngvar arar varar. Eg havi so ngv anna, eg heldur vil brka tina til, sigur hon.

Listin, i hvarv
Ongin kvinnulisti er til vali r. Og seinasta vali var bert ein kvinna vald. Hvr er vansin vi mtanum hj vestmannakonum?
Ta er sjlvandi giliga tarkrevjandi. Man skuldi ganga fund fleiri ferir um vikuna...
Kanska var ta bara ta, Ingunn kallar okkara vantandi politiska tilvitska, sum spakuliga kvdi Kvinnulistan. Ta, og so tarrki, sum dikterai, at ungar kvinnur hildu uppat at vera feministar. Ta gjrdist moderna at tosa um javnstu og valdsbti. Ta, sum byrjai fyri 20 rum sani, var kortini ikki ein ger, sum onga vend fekk. Lkist meira einum upplopi. Ingunn W. Olsen sannar, at vit eru umlei sama sta dag sum 1988. Er hon skuffa?
Eg tmi so ruliga illa at samla upp skuffilsir. Eg hugsi heldur um, hvat so er at gera, sigur Ingunn W. Olsen.

Brn skulu hava meiningar
Eitt, hon heldur er at gera, er at lra brn og ung at kjakast og at hava eina meining. Sjlv hevur Ingunn gan mguleika at halda eyga vi, hvat tey ungu halda. Hon undirvsir froyskum Fiskivinnusklanum og rttar uppgvur hj ungum r llum minmssklum.
Eg m siga, at har er ltil og ongin hugi fyri samfelagsviurskiftum, tverri, sigur hon og mlir til at byrja barnasklanum at lra brnini at hava egnar tankar. Ja, at fara t og hyggja at, hvussu nrumhvrvi sr t, og tosa um, hv ta sr soleiis t!

Kvinnulistar mugu koma aftur
Og so heldur Ingunn W. Olsen, at tin er komin at kynda undir aftur kvinnulistar. T fann hon tav, eftir at hon eina ltu helti til, at tin er farin fr teimum.
Eg sanni n, at tin als ikki er farin fr kvinnulistum, sum annars er blivi eitt negativt lada or. Ongin tosar um mannalistar, helst t, at teir alt hava veri, og t nrmast eru ein gudgivin sjlvfylgja. Men kvinnulistarnir mugu aftur breddan, t vit mugu hava vit og skil og sunna fornuft inn aftur kommunalpolitikk, sigur hon.
Eg kann ikki halda mr, men m spyrja ein spurning, sum helst er lka gamal sum kvinnurrslan. Um kvinnur og menn eru so lka, at ta sambrt javnstulgini er banna at halda, at ein maur er betur egnaur til hetta, ella ein kvinna til hatta - hv skulu vit so velja kvinnur? Eiga vit ikki at forvnta ta sama av monnum sum av kvinnum? Kunnu vit bi vera akkurt lka og vera so ymisk, at bi kynini mugu vera umboa?
Vit eru ikki lka. Ta er sera sunt at vita av, at vit hava tveir ymiskar mtar at hugsa upp. Men vit skulu hava somu rttindi fyri t, um vit eru ymisk, sigur Ingunn W. Olsen.
Hon hyggur oman keiki. Obelix-litaa hllin og betongi rundanum minna hana , hvat ta er, hon vil hava kvinnur inn bygdarri at gera.
Tr hvdu hugsa meira um, at vit ll skulu trvast, heldur hon og fortelur um nggja, breia vegin, sum sitandi bygdarr er fari undir. Ikki nakran htt neyugur, heldur Ingunn.
Og um bussin, sum knappliga ikki longur koyrdi gjgnum bygdina, men bert stegai inni Fjr, so meginparturin av vestmenningum mtti ganga gjgnum alla bygdina, skuldu tey vi. Eisini t heldur hon, at kvinnur hvdu veri skjtari at mtmlt.

Skulu vit royna...?
Ta seinasta, eg fi vi, renn eg m senda hesa grein avsta, er, at Ingunn W. Olsen er aftur farin til verka. Ongin kvinnulisti er, men kvinnur eru uppstillaar. Facebook skrivar Ingunn: Ja, so mugu vit bara vna, at vit fa nakrar inn. Skulu vit ikki fara at heita tr um at hava ein veljarafund ella okkurt lknandi? Hon fr fleiri svar. Eitt teirra er: Og so er ta kanska n vit skulu royna at fa Kvinnilistan uppaftur at standa. N eru 4 r til nsta val.

- Ein httur, sum hvar kvinnum


Skriva t fr http://www.demokratia.fo d. 20. Oktober 2018  19:54:10